Av Hildur Larsen, Kystpartiet
En 15 år gammel jente i barnevernets omsorg døde, av narkotika.
Stasråden er straks på banen, avbryter ferien, er lei seg. Det er fint, men hjelper lite for disse stakkars barna, som samfunnet ikke klarer å ta vare på.
Siste året har vi stadig hørt historier om barn som får sin debut med narkotiske stoffer under barnevernets omsorg.
Vi er nødt til å ta dette på alvor. Her dreier det seg både om barnevern og om ruspolitikk.
At det er så lett å bli ført inn i narkotikaverdenes mysterier når en er ivaretatt av barnevernet er et paradoks. Hjelperne klarer ikke oppgaven sin. Det er allerede påpekt at de som arbeider i barnevernet vet alt for lite om rus, hvordan de skal finne ut at misbruket foregår, og hvordan de skal angripe problemet.
Kystpartiet har lenge sagt at et godt barnevern må ha midler både til en bedre utdannelse og til etterutdanning. Nettopp med tanke på å møte stadig nye utfordringer. Barnevernet må få nok midler til å følge opp barna og familiene deres på en skikkelig og god måte. Her vet vi at de sliter i dag.
Forebyggende arbeid må vektlegges mye tyngre, for å unngå, så langt man kan, å komme i en slik situasjon at barn må tas fra familien, og at barn utvikler seg til rusmisbrukere.
Man må kunne bruke tvang. Dette er barn som ikke forstår sitt eget beste.
Barn som rømmer, ofte for å ruse seg, som de ansvarlige ikke har noen mulighet til å bruke fysiske midler for å holde tilbake. Dette kan bare ikke fungere.
Statsråden sier i denne saken at nedlegging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem ikke er en forringing av barnevernet, men en forbedring, noe vi i Kystpartiet er undrende til. Barnevernet sliter med å skaffe fosterhjem, mange ungdommer står i kø for en plass. Mange av disse med så problematiske historier at fosterforeldre ikke ønsker å ta imot dem. Hvor gjør man av disse når man har bygget ned institusjonsplassene? Jo de går på gata, og ruser seg. Forbedring? Vi bare spør.



