KYSTPARTIET

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

En 15 år gammel jente i barnevernets omsorg døde, av narkotika.

Stasråden er straks på banen, avbryter ferien, er lei seg. Det er fint, men hjelper lite for disse stakkars barna, som samfunnet ikke klarer å ta vare på.

Siste året har vi stadig hørt historier om barn som får sin debut med narkotiske stoffer under barnevernets omsorg.

Vi er nødt til å ta dette på alvor. Her dreier det seg både om barnevern og om ruspolitikk.

At det er så lett å bli ført inn i narkotikaverdenes mysterier når en er ivaretatt av barnevernet er et paradoks. Hjelperne klarer ikke oppgaven sin. Det er allerede påpekt at de som arbeider i barnevernet vet alt for lite om rus, hvordan de skal finne ut at misbruket foregår, og hvordan de skal angripe problemet.

Kystpartiet har lenge sagt at et godt barnevern må ha midler både til en bedre utdannelse og til etterutdanning. Nettopp med tanke på å møte stadig nye utfordringer. Barnevernet må få nok midler til å følge opp barna og familiene deres på en skikkelig og god måte. Her vet vi at de sliter i dag.

Forebyggende arbeid må vektlegges mye tyngre, for å unngå, så langt man kan, å komme i en slik situasjon at barn må tas fra familien, og at barn utvikler seg til rusmisbrukere.

Man må kunne bruke tvang. Dette er barn som ikke forstår sitt eget beste.

Barn som rømmer, ofte for å ruse seg, som de ansvarlige ikke har noen mulighet til å bruke fysiske midler for å holde tilbake. Dette kan bare ikke fungere.

Statsråden sier i denne saken at nedlegging av institusjonsplasser til fordel for fosterhjem ikke er en forringing av barnevernet, men en forbedring, noe vi i Kystpartiet er undrende til. Barnevernet sliter med å skaffe fosterhjem, mange ungdommer står i kø for en plass. Mange av disse med så problematiske historier at fosterforeldre ikke ønsker å ta imot dem. Hvor gjør man av disse når man har bygget ned institusjonsplassene? Jo de går på gata, og ruser seg. Forbedring? Vi bare spør.

Vurdert til: av 14 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Ikke bare ilegger EU oss et direktiv som skal styre hvordan vi organiserer våre posttjenester, slik at vi mange steder i landet kan risikere å få posten kun en dag i uken, men nå har også deres kontrollorgan ESA pålagt posten en millionbot.
EFTA -organet mener posten har hindret konkurrenter å etablere seg på markedet gjennom Post i butikk, og ilegger Posten Norge en bot på 102 mill. kroner.
EFTA har gransket denne saken i 8 år, og slår altså nå fast at Posten har misbrukt sin markedsmakt og dermed brutt artikkel 54 i EØS-avtalen.
Denne husmannsavtalen som Norge har inngått med EU virker altså slik at den pålegger norske bedrifter bot om de ikke styrer slik EU bestemmer. Et EU flertallet av nordmenn har sagt nei til å delta i,ved to folkeavstemminger.
Om posten må betale denne boten så vil det selvfølgelig komme innstramminger, en plass må jo pengene tas fra. Innstramminger som vil ramme oss nordmenn i form av dårligere posttjenester og oppsigelser i arbeidsstokken.
Skal vi atter en gang sitte å finne oss i å bli “skaltet” med på denne måten, eller skal vi nå endelig reise oss og protestere? Kystpartiet mener det siste.
La oss nå få sagt opp denne avtalen som er med på å rasere landet vårt, og inngå en frihandelsavtale vi alle kan leve med istedet. Bare slik kan vi bli kvitt husmannsåket fra EU.
Kystpartiet vil kjempe for å si opp EØS avtalen.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Regjeringen valgte letteste utvei i Hardanger og gikk inn for å bygge en kraftlinje midt gjennom denne naturperlen. Til tross for sterke reaksjoner fra lokalbefolkningen, lokale turistnæringer og SV. Ap har atter vist sin maktarroganse, denne gang sammen med « distrikstpartiet » Sp.
Hovedargumentet til regjeringen er å sikre kraftforsyningen til Bergen og å unngå høye strømpriser. Kystpartiet deler regjeringens ønske om å sikre nok kraft til Bergen, men ikke ved å bygge en kraftkabel gjennom dette vakre området som i tillegg til å være frodig og befolket, også har store potensialer i form av turisme. Hensynet til naturen bør absolutt veie tungt i denne saken.
Det finnes alternativer til denne kraftlinjen som vil ligge lett synlig for utenlandske turister som kommer til Hardanger for å oppleve naturen. Et av alternativene er å bygge en kraftledningen under vann. Dette alternativet ble avvist uten engang å være skikkelig utredet, blant annet av økonomiske hensyn.
Man nevner også sikkerheten og vedlikehold av kablene som et argument imot nedgravd kabel.
Det er vel da ikke rart at vi undres? Vi har teknologi til å legge kraftlinjer i sjø til Europa, vi lager gasskabler under sjø til kontinentet, men vi klarer altså ikke å legge slike linjer i Hardanger.
Kystpartiet mener vedtaket er svært uheldig. Som kompensasjon skal Hardanger få 100 mill kr av staten. Vi mener dette er som å rane turistnæringen i Hardanger. De langsiktige tapene blir nok langt større enn 100 mill kroner.

Kystpartiet har programfestet at nybygging og oppgradering av kraftlinjer må legges i jordkabel så langt det lar seg gjøre. Vi støtter folkeaksjonen mot Hardangerlinjen og har full forståelse for at man her snakker om sivil ulydighet. Man har kjempet i mot denne linjen i 5 år, og opplever likevel at regjeringen på denne måten overkjører befolkningen.

Kystpartiet deler manges frykt for at vedtaket vi her har sett bare er det første av flere. Vi krever full stopp av denne synlige kraftlinjen og at man raskest mulig utreder andre alternativer.

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Kystpartiet meiner matvareproduksjonen og matvareberedskapen for landet er like, kanskje viktigare for Norge, enn vårt militære forsvar.
Ei regjering som i ein krisesituasjon ikkje greier å ha nok mat til folkemengda si har stelt landet sitt dårlig. Kystpartiet likar derfor ikkje den nedbygginga og hets som blir drive mot norsk landbruk der det blir framstilt som eit subsidiesluk. Sannheita er ei anna. Tall frå 1990 viste at landbruket fikk 19 milliardar i såkalla overføringar. Mens landbruket betalte skattar og avgifter til staten for 26 milliardar. Altså et overskot for staten på 7 milliardar. Slike tall har eg ikkje sett sidan. Det er ventleg ikkje i dei styrande si interesse at det skal komme fram at norsk landbruk er eit overskotsforetak. Om me hadde lagt ned landbruket ville me først fått overskotstapet, deretter valutatapet på innkjøpte matvarer, og så ville me kunne stå utan mat å få kjøpt når andre land treng maten sin sjølv til eigen befolkning.
Kystpartiet vil derfor auka produksjonen og matvareberedskapen i Norge. Me vil også stimulere til auka eksport av Norsk spesialitetsmatvarer.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Den rød-grønne regjeringen har gradvis bygget ned tallet på bo og behandlingsplasser innen barnevernet. En av begrunnelsene de har er at det offentlige selv skal ta ansvar for dette, derfor sier de opp avtaler med private. Til tross for at disse har fullt belegg på sine barnevernsentre, og køene for å få plass er lange. Regjeringen glemmer tydeligvis at det offentlige ikke har nok plasser på langt nær til å dekke behovet. Et behov som er sterkt voksende.
En annen begrunnelse er at nå skal flere barn inn i fosterhjem. Her skal skje en omlegging til økt bruk av slike. Så glemmer man glatt at det er alt for få fosterhjem og at barnevernet sliter med å rekruttere nok fosterfamilier. De glemmer også alle de barna som står i kø og har sitt omsorgsbehov idag, ikke en gang i fjern framtid, når barnevernet har funnet en plass til dem.
Statsministeren måtte for en tid tilbake svare på spørsmål om dette fra Dagfinn Høybråten, etter at akuttavdelingene på to barnevernsentre ble avviklet. “Dette betyr ikke nedbygging av barnevernet”, sier han.
Vi i Kystpartiet er sikker på at de barna dette gjelder og deres foresatte, føler dette nettopp som nedbygging. Vi opplever at denne regjeringen er så opptatt av reformarbeid at de glemmer de virkelige menneskene med de virkelige behovene!
Kystpartiet mener det er viktig med en blanding av private og offentlige plasser. Det som er viktig er at vi har plasser nok til å gi et tilbud til de som trenger det. Men aller viktigst er det å bruke ressurser på å forebygge, slik at man slipper å plassere barn og unge i institusjoner og fosterhjem. Kystpartiet vil derfor bruke mer ressurser på å bygge ut det kommunale barnevern, styrke barnevernsvakten og det frivillige organisasjonsarbeid. Forebyggende arbeid som fritidsaktiviteter og kulturtilbud må styrkes.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

I Revidert Statsbudsjett 2010 er det ikke noe som tyder på at det er lagt opp til noen ekstra bevilgninger til Helse-foretakene for å kunne opprettholde lokalsjukehus og akuttfunksjoner. Tvert imot så ser en eksempel på helseforetak som er pålagt å spare mange millioner for å gå i balanse. Til tross for at helseministeren har sagt at ingen lokalsjukehus skal legges ned.

Det er bevilget et stort antall millioner for oppretting av distrikstsmedisinske sentre rundt omkring i landet. Det virker som at de vil fortsatt “sulte” helse-foretakene og lokalsjukehusene på bekostning av medisinske sentre. Slik man ser at disse medisinske sentrene fungerer, så er nok disse greie og trygge nok, der man oppretter disse som nye enheter. Når man derimot tar bort et lokalsykehus og i stedet bygger opp et distriktsmedisinsk senter, så er dette en nedbygging av dagens tilbud. Uansett hva man velger å kalle det.
Det ser ut for at man fjerner funksjon for funksjon til man til slutt sitter igjen med en administrasjon. På denne måten får man en “fornuftig” avvikling av lokalsykehuset.
Et eksempel, av mange, er Opplandsykehusene, som var veldrevet både faglig og økonomisk, er gradvis er blitt fratatt meget viktige funksjoner som er overflyttet til et gammelt, nedslitt og trangt sykehus på Hamar. Dette kaller man “til pasientens beste”? Dette har ført til mye reising mellom sykehusene når sykdomsbildet er sammensatt.
Avstand til sykehus betyr svært mye for smertepasienter og for pasienter hvis overlevelse står om minutter, også for fødende, men transporttid har vært lite fremme i strukturdebatten.
Det snakkes stort og varmt om utbygging av distriktsmedisinske sentre i kommunene. Den nye helsereformen har “fagre ord” på papiret. Det er meningen at disse sentrene skal avlaste og lette trykket på sykehusene. Vi har hatt nok av usikre reformer, med nye oppgaver tillagt kommuner og fylker uten at penger har fulgt med, og at eksisterende tilbud er blitt bygd ned før nye tilbud er bygd opp, utprøvd og i god funksjon.
Kystpartiet mener at denne nedbyggingen som nå foregår er enda et ledd i regjeringens sin sentraliseringspolitikk. Kystpartiet står fjellstøtt på sitt standpunkt om at lokalsykehusene må opprettholdes. For oss er fortsatt bosetning i distrikts-Norge en viktig sak, og da må innbyggerne kunne føle seg trygge på at sykehuset finnes der, uten for lang reisetid, den dagen behovet er til stede.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Fagforeningsrepresentanter fra norske smelteverk er sterkt kritiske til økt eksport av norsk kraft. De har kommet med en uttalelse der de ber om at det ikke tilrettelegges for økt eksport av kraft. Dette kommer som en reaksjon på uttalelser fra landets Statsminister.

Eksporten står nå i fare for å komme på et nivå som rammer oss selv. Eksporten fører til økte kraftpriser som ikke bare rammer norsk industri, men også norske husholdninger.
Kystpartiet er helt enige med disse fagforeningene. Private husholdninger og bedrifter er blitt offer for en markedsliberalistisk kraftpolitikk som regjering og stortingsflertallet har vedtatt. Tydeligvis er det viktigere å være på børs, la markedskreftene råde og drive eksport av strøm, enn å sikre stabil el kraft til eget land.
Resultatet er skyhøye strømregninger som gjør flere privatpersoner til sosialklienter og setter arbeidsplasser i fare.
Til tross for en usedvanlig kald vinter i deler av landet er det mennesker som ikke har brukt den strømmen de trenger for å varme opp sine boliger på grunn av skyhøye strømpriser.
Høye strømprisen har også ført til ustabile forhold på mange industriplasser.
Kystpartiet har programfestet offentlig eierskap av nett og produksjon, sikring av eget behov foran eksport og sikring av et stabilt og forutsigbart prisnivå på strøm. Kystpartiet ønsker at prisen på strøm skal bestemmes av staten, og ikke av private aktører. I tillegg vil Kystpartiet ha en stopp i salget av ren norsk energi ut av landet, inntil vi har klart å forsørge oss selv og vår industri.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Spørsmålet om menneskeskapt global oppvarming er ikke avgjort!
Landsmøtet i Kystpartiet mener at fokuset må rettes inn mot vitenskaplig fakta i stedet for politisk agenda.
Landsmøtet mener at den ensidige propagandaen om menneskeskapt global oppvarming er en bløff!
Landsmøtet avviser Klimatraktaten!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kystpartiet ser med stor bekymring på et økende antall skolenedleggelser. Dette gjelder både skoler i distriktene og i by og bynære strøk.
230 skoler er blitt nedlagt i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden! Kystpartiet ser dette som et direkte resultat av en feilslått prioritering av Storting og Regjering..
Kystpartiet ser et skrikende behov for å sette eleven i fokus, og stoppe nedleggelsen av livskraftige skolesamfunn med bakgrunn i dårlig kommuneøkonomi.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kystpartiet er svært skeptisk til den treneringen av å heve ubåten utenfor Fedje, som vi opplever nå. Kystpartiet har hele tiden tatt til orde for at denne ubåten må opp. Skal man kunne forvente at man også i fremtiden skal ha bosetning i distriktene, så kan man ikke tildekke slike miljøbomber og håpe at det ikke skjer noe uforutsett en gang i fremtiden. Da må man ta det onde ved roten og rydde opp, slik at man kan føle trygghet der man bor.
Vi må ha trygghet for at fisken vi fisker, spiser og selger er et sunt og godt produkt. Og landene vi selger denne fisken til må kunne ha den samme tryggheten. Hvordan kan man ha garantier for det når det ligger 65 tonn kvikksølv tildekket på havbunnen.
Ønsker vi utvikling og vekst i distriktene våre, så må denne ubåten med alt innhold, opp så fort som mulig.
Kystpartiet vil kjempe for at U -864 heves, og den skal heves NÅ!!

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende