av Kystpartiet | januar 23, 2012  

Kystpartiet flytter sin blogg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Av Per-Jørgen Hanssen, partisekretær i Kystpartiet

Nylig ble Europautredningen lagt fram og gir oss et skremmende bilde av EØS-Norge som 75% EU-medlem, til tross for at det norske folk i to folkeavstemninger har gitt de folkevalgte beskjed om, at vi ikke vil inn i Unionen.

Som finansministeren sa ved overrekkelsen av Europautredningen forleden, så var det i 2004 ved ”reforhandlingen av EØS-avtalen” i Stortinget bare Kystpartiet som stemte imot å fortsette med EØS-avtalen!

Mandatet til Europautredningen ga ikke rom for vurdering av alternativ til EØS-avtalen til tross for at Sveits med sin handelsavtale eksporterer nesten like mye til EU som Norge og at norsk import fra EU er dobbel så stor som norsk eksport til EU.

Økende demokratisk underskudd; Gjennom EØS-avtalen og Schengensamarbeidet har Norge forpliktet seg til å overta all ny politikk, lover og regler som kommer fra Brüssel innenfor mange områder.

Med andre ord har flere Storting og flere regjeringer gjort Norge til et ”Lydrike under EU” selv om dette er imot folkets vilje! Det virker som om ”Makteliten i Oslo-bobla” har en annen agenda enn å følge demokratiets spilleregler. Det synes som om ”feite pensjoner, feite lønninger, gratis bolig og gratis flyreiser” for venner og støttespillere i EU-byråkratiet trekker mer enn å forsvare den norske Grunnloven og Norges uavhengighet.

Når AP og H nå legger fram et forslag for Stortingets om endring av Grunnlovens § 93 for lettere å få flertall i Stortinget for å avgi suverenitet, så er det nærmest å anse som et svik mot Kongeriket Norge og Norges Grunnlov.

Om du vil være med å forsvare Norges Grunnlov og er imot endring § 93 den 7. februar 2012, så kan du gå inn på følgende link og signer der:

http://www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3726

Nei til snikinnmelding av Norge i EU!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | september 9, 2011  

Kystpartiet – et alternativ!


Av Erling Skåtøy, Partileder Kystpartiet

Kystpartiet er et landsdekkende parti. Vi stiller lister i forbindelse med fylkestingsvalget i samtlige av landets fylker. Vi stiller  også lister i flere kommuner, særlig blant fylkene i Nord-Norge.

Da vi ikke er representert på Stortinget er vi av ulike grunner ikke fremme i media slik som vi skulle ønske, bl.a. i meningsmålinger og valgbarometer, der vi kommer inn under betegnelsen “andre”.

Vi er til tross for dette et oppegående og engasjerende parti, som mener at vi har et meget godt program og en politikk som vil være til beste for landets innbyggere.

Vi er stolt av partinavnet vårt – Kystpartiet. Vi mener navnet er svært relevant da ca. 90% av landets innbyggere bor langs kysten.

Vi betegner oss som et verdikonservativt sentrumsparti basert på et kristent grunnsyn.

Politisk er vi opptatt av å opprettholde og utvikle aktive og levende bygder og byer i vårt langstrakte land. I den sammenheng fokuserer vi på samferdsel, bevaring/styrking av lokalsykehus og fødestuer, styrking av grendeskoler. Vi mener samferdsel er svært viktig for å skape trivsel, optimisme, entusiasme og aktivitet langs kysten.

Vi mener at hovedveier må være fri for bompenger og at ferjer knyttet til hovedveier skal være avgiftsfrie.

Vi mener videre at all frakt av gods må flyttes fra vei til sjø: Sjøveien er miljøveien.

Næringslivet i Norge består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Vi er opptatt av å legge forholdene til rette slik at disse gis best mulig vilkår for drift og utvikling. Dokumentavgiften må reduseres kraftig, aller helst fjernes, gebyrnivået må reduseres. Arveavgift på produksjonsutstyr må fjernes helt. Vi er også imot eiendomsskatt, som vi mener er en udemokratisk ordning.

Kystpartiet er et av svært få partier som sier et klart og tydelig nei til EU-medlemskap. Det er faktisk en forutsetning for å være medlem av Kystpartiet at du er imot EU. Vi går også inn for å fjerne EØS-avtalen og erstatte denne med en handelsavtale med EU. Vi er også imot norsk deltagelse i Schengen. Vi mener at vi er best tjent med selv å kontrollere de som kommer hit til landet.

Vi mener at primærnæringene må gis best mulig rammevilkår, da både landbruksnæringen og fiskerinæringen er matprodusenter. Det er svært viktig at vi som nasjon sikrer oss en betydelig grad av selvproduksjon av mat, slik at vi slipper å være altfor mye avhengig av forhold utenfor landets grenser når det gjelder import av matvarer.

Oppegående primærnæringer er viktig for å ha et livskraftig og pulserende distrikts-Norge.

Derfor mener vi at en større del av støtten til landbruket skal tilfalle bonden enn til forbrukerne.

Vi er sterkt imot oljeaktivitet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi mener at selv om oljeproduksjon er viktig for nasjonen Norge, så må også oljenæringen innse at det må finnes områder som er fritatt for deres virksomhet. Etter vår mening vil det nærmest være en utilgivelighet å tillate oljeproduksjon i Norges største matfat. Et område som er det viktigste gyte og oppvekstområde vi har når det gjelder fisk. Fisk er mat – vi kan spise fisk, men vi kan ikke spise olje.

Vi er derimot ikke imot oljevirksomhet i Barentshavet så fremt dette ikke går på bekostning av allerede eksisterende virksomheter, herunder fiskeri.

Vi er for en restriktiv holdning til innvandring. Med dette menes at vi ikke skal ta inn flere innvandrere enn vi klarer å ta vare på, både med hensyn til bopel og arbeid. Når det gjelder flyktninger mener vi at vi skal ta hensyn til  FN´s flyktningkommissær sine innspill.

Vi mener videre at ubåten ved Fedje må heves snarest mulig. Det er ufattelig å konstatere at den fremdeles ligger der som tikkende kvikksølvbombe uten at noe er gjort

Videre mener vi at tunnelen gjennom Stadtlandet nå må komme på plass. Dette er en sak som Kystpartiet har engasjert seg sterkt i. Kostnadene ved en slik tunnel er små sammenlignet med mange andre prosjekt som har blitt realisert de senere år. Her er det kun politisk vilje det står på.

I Kystpartiet skal det være menneskevarme og takhøyde. Vi tar imot alle som vil bli medlem med åpne armer. Dersom du synes at noe av det som her er skrevet er i tråd med dine egne synspunkter, så blir vi glad om du gir din stemme til oss.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | august 2, 2011  

Vår dypeste medfølelse!


Kystpartiet sender varme tanker til AUF, Arbeiderpartiet og den norske regjering, til alle som er rammet og deres pårørende etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.
Vår dypeste medfølelse.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | juli 2, 2011  

Regjeringen vil kutte i fribeløpet for uføre

Av Kystpartiets helsepolitiske utvalg v/ leder Hildur Larsen

Til tross for massiv motstand fra ulik hold så velger regjeringen likevel å komme med forslag på å kutte i fribeløpet til uføre. Dette som et ledd i arbeidet med å endre dagens uføreordning.

Dette er et slag i ansiktet på de uføre, og er et forsøk på å spare penger til statskassen på bekostning av en veldig svak gruppe.

Fribeløpet ved uførhet har i mange år vært beregnet utifra 1G, og er i dag  på 75.000 kr. Og er nå foreslått  til å være 30.000 kr.

Vi vet at mange uføre som ikke klarer å arbeide, allikevel kan yte noe av og til i gode perioder og dermed tjene seg noen kroner. For veldig mange uføre gir ikke trygden noe økonomisk spillerom, og det kan derfor være godt å kunne tjene noe ekstra om helsen tillater det innimellom.

For mange dreier dette seg heller ikke om arbeid, i betydningen vi legger i ordet,  men en del hobbyvirksomhet, som salg av diverse håndarbeid, eller godtgjørelse for deltagelse i ulike styrer.

At syke personer kan klare å øke sine inntekter på denne måten, og slik skaffe seg en bedre livskvalitet burde være en styrke for samfunnet. Og det betyr ikke at disse personene er friske nok til å kunne arbeide, slik det kan fremstå av argumentasjonen til en del av våre politikere.

For noen betyr det at de har mulighet til å tjene disse kronene at de har en tilknytning til en arbeidsplass. Med denne drastiske reduksjonen i fribeløpet som nå er foreslått vil dette medføre at denne tilknytningen blir kuttet. Dette er igjen med på å vanskeliggjøre mulighetene for at man kan komme tilbake til arbeid en dag om helsen tillater det.

Kystpartiet protesterer på det kraftigste på denne avkuttingen i fribeløpet. Skal samfunnet tjene penger så må det være på andre ting enn å ta ekstramidlene fra de som har minst

Regjeringen som fremmer dette forslaget bør etter Kystpartiets mening tenke litt mer på konsekvensene av sine handlinger og revurdere dette forslaget. Kystpartiet vil kjempe imot ethvert forslag som går ut på å gjøre hverdagen vanskeligere for de som allerede sliter tungt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | april 22, 2011  

Nei til oljeboring på utsatte steder

Resolusjon vedtatt på Kystpartiet sitt landsmøte 9 og 10 april 2011: Nei til oljeboring på utsatte steder

Av Kystpartiets landsmøte

Kystpartiet er glad for at det ikke blir iverksatt oljeboring i de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi vil prioritere fiskeriaktivitet i stedet for oljevirkomhet i disse havområdene.

Disse områdene er vårt maritime matvarelager med sunn, helseriktig mat, og må under ingen omstendighet forsøples med oljeaktivitet. Kystpartiet vil ivareta de fornybare ressursene våre, og forvalte dem til beste for landets innbyggere nå og i fremtiden. Dette gjelder også olje og gassvirksomhet i korallrevene ved Træna utenfor Nordlandskysten.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | april 22, 2011  

Norske jagerfly ut av Libya

Resolusjon vedtatt på Kystpartiets Ungdom (KPU) sitt landsmøte 9 og 10 april 2011: Norske jagerfly ut av Libya

Av Landsmøte i KPU

Kystpartiets Ungdom(KPU) ser med bekymring på Norges deltakelse i krigen i Libya. Kpu mener det er et stort paradoks at Norge som en fredsnasjon deltar i farlige operasjoner som innebærer at mange sivile menneskeliv går tapt eller ødelagt som følge av våre krigshandlinger. KPU ser på dette som starten på en militær operasjon langs bakken der norske menn og kvinner får sine liv ødelagt, fysisk eller som følger av traumer senere i livet. KPU krever at Norge trekker sine kampfly ut av Libya så snart som mulig.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | mars 18, 2011  

Kampen mot EU og EØS

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Den viktigste kampsaken til Kystpartiet har vært og vil fortsatt være kampen mot EU- medlemskap og kampen for å få sagt opp EØS-avtalen.
Gjennom EØS- avtalen er Norge styret av EU.
Et EU som stadig pålegger oss nye regelverk og direktiver som er med på å svekke Norges Grunnlov, norsk selvråderett, lokaldemokratiet og norsk distriktspolitikk.
Man kan nevne i fleng, Postdirektivet, Datalagringsdirektivet, Helsedirektiv, direktiv som åpner for tilsettingsstoffer i barnemat, direktiver som forteller oss hvilken type sand vi skal ha på våre lekeplasser, direktiv som forteller oss hvordan vi skal behandle lokale byggesaker, Mineralloven osv, osv.
Alle disse reglene som svekker våre rettigheter til å styre vårt land slik vi selv ønsker pålegges oss til tross for at vi ikke er EU medlemmer.
EU har gjennom EØS- avtalen fått et sterkt våpen til å dirigere oss.
Kystpartiet er stolt over Grunnloven vår. Vi er stolte over å være et land med stolte tradisjoner, et “annerledes” land. Vi ønsker også i fremtiden å kunne beholde og bevare våre ressurser til beste for landets innbyggere og fremtidige generasjoner. Bare gjennom å stå utenfor EU kan vi bevare landet vårt som et land med spredt bosetning, og med sterke distrikter.
Nordmenn har i to folkeavstemminger sagt Nei til medlemskap i EU. Til tross for dette så er det sterke politiske krefter som arbeider for et slikt medlemskap Det er for tiden stor motstand i folket mot medlemskap, men dette må ikke på noen måte få oss til å svekke kampen, for da blir vi “spist” før vi aner det.
Kystpartiet vil derfor også i fremtiden stå støtt i kampen mot EU og EØS-avtalen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | mars 13, 2011  

Norge, EU og fiskeri

Følgende artikkel er hentet fra www.neitileu.no:

http://neitileu.no/kunnskapsbank/publikasjoner/ukens_skribent/ukens_skribent_7_2011_erling_skaatoey

Av Erling Skåtøy, leder i Kystpartiet

Hvorfor Norge er best tjent med å stå utenfor EU, sett fra en fiskers ståsted.

Undertegnede har vært så heldig og vært med på å få et lite innblikk i EU sin fiskeriforvaltning og hvordan landene innen EU arbeider i sine fiskeripolitiske spørsmål. Dette da undertegnede som en av to norske representanter var med i Fisheries Partnership Group (FGP) i årene 2000 – 2006. Undertegnede representerte Norges Fiskarlag og den andre var fra Havforskningsinstituttet(HI). FGP var et EU-finansiert prosjekt. Dette var en gruppe som kom i stand gjennom Interregprosjektet, og inneholdt representanter fra alle regionene/landene rundt Nordsjøbassenget. Formålet med FGP var å samle fiskere og forskere fra landene som var representert. Dette for å skape en bedre forståelse for fiskeriforvaltningen i Nordsjøen og også for å komme i bedre kontakt med ICES – den internasjonale fiskerikommisjonen (International Commission for Exploration of the Seas). FGP var et EU-prosjekt med administrasjon i Aberdeen.

Arbeidet i FGP ledet til etableringen av RAC (Regional Advisory Council), som i dag gir råd til EUs fiskerikommisjon innen de forskjellige RACene sine områder. Norge fikk i noen av RACene status som fremtredene observatør og undertegnede var med på møter i 2006-2008 som representant fra Norges Fiskarlag, sammen med en fra Fiskeri- og Kystdepartementet og en fra Fiskeridirektoratet. Det er etablert en RAC for Nordsjøen, en i Østersjøen, en i Middelhavet og en pelagisk RAC. Dette for å nevne noen.

Ordet pelagisk fisk betyr fisk som ikke er bunnfisk, fisk som sild og makrell bl.a. Norge en stor fiskerinasjon, en av verdens ti største, og samlet er også EU en stor fiskeriaktør. Størrelsen på totalkvoter for de ulike fiskebestandene blir satt av ICES gjennom en vitenskapelig prosess. På bakgrunn av totalkvotene må de enkelte aktører sette seg sammen i forhandlinger for å fordele fisken mellom seg. Norge har årlige fiskeriforhandlinger med EU når det gjelder fiskebestandene i Nordsjøen og områdene rundt Storbritannia/Irland, og fiskeriforhandlinger med Russland og EU når det gjelder bestander i Barentshavet. I tillegg er det forhandlinger med Færøyene og Island. Det er særlig grunn til å merke seg at i forhandlingene med EU møter Norge som en likeverdig forhandlingspartner som møter en delegasjon fra et samlet fiskeriEU.

EU sine fiskerinasjoner strekker seg fra Irland i vest til de Baltiske land i Østersjøen, og fra Skottland i nord til Italia/Hellas i sør. Det er verdt å merke seg at Skottland stiller med egne representanter i fiskerisammenheng innad i EU. Dette er alle land med ulik kultur, ulike fiskerier/ulikt fiskerimønster og dermed ulike oppfatninger om hvordan fiskeripolitikken skal utformes. Dette fører til at det er store motsetninger mellom de ulike nasjonene i fiskeripolitiske spørsmål. EU-landene rundt Nordsjøen har for eksempel i alle år kjempet mot at Spania skal få fiskerettigheter i Nordsjøen, noe Spania har ønsket.

Landene utenfor Nordsjøen har dannet gruppen ” Friends of fishing” – dette gjelder land som Irland, Italia, Spania og Portugal. Disse landene har en egen oppfatning av hvordan EUs fiskeripolitikk skal utformes enn EU-landene rundt Nordsjøen. Også blant EU-landene rundt Nordsjøen er det interne spenninger om hvem som er den ledende fiskerinasjonen. Det hersker liten tvil blant utenforstående om at det er Nederland. Fiskerikonsern fra Nederland har kontroll over mesteparten av fiskerinæringen i Tyskland og Belgia, ca. 30 % – 40 % av fiskerinæringen i England, ca. 30 % i Frankrike, og ca. 25 % av fiskerinæringen i Danmark.

EU-kommisjonen har gjentatte ganger fremmet forslag med formål å få på plass en samordnet oppfatning om en felles fiskeripolitikk som skal virke i praksis. EU har også gjentatte ganger stilt store midler til rådighet for kapasitetsreduksjoner i fiskeflåten i form av kondemneringstilskudd for å få redusert flåtekapasiteten. Det er verdt å merke seg at subsidier/tilskuddsordninger ikke er i tråd med EUs eget regelverk eller i henhold til EØS-avtalen. Dette omgår EU ved å kalle slike bidrag med andre navn.

De landene som i størst mulig grad har benyttet seg av kondemneringsordningene er Skottland og Danmark, hvor det har vært en markant nedgang i antall fiskefartøy og også i antall yrkesfiskere. Samtidig har land som Irland og Spania under samme ordninger i særlig grad økt sin kapasitet i fiskeflåten. Dette har ført til store motsetninger mellom landene.

Det er stor forskjell på reguleringer og lovverk knyttet til fiskerinæringen og utøvelsen av denne i Norge og EU. I Norge har vi Råfiskloven som omhandler omsetning av fisk/skalldyr/sjøpattedyr og vi har Deltakerloven som sier at fiskefartøy skal eies av fiskerne (med over 50 % eierandel), slikt lovverk finnes ikke i EU. Der er det i mange tilfeller store fiskerikonsern som eier både industrianlegg og fiskefartøyene.

Mesteparten av fiskeriet blant EU-landene i Nordsjøen er fisket etter bunnfisk, fisk som torsk, sei, hyse, hvitting og flatfisk (flyndre, kveite, piggvar osv.), kalt “mixed fisheries” i EU terminologi. I Norge har vi lovverk som regulerer dette på en fornuftig måte, med bifangst ordninger. Det vil si at om hovedfangsten er et bestemt fiskeslag, så har du lov å ha inntil så og så mange prosent med fisk av andre arter i fangsten. En stor del av fisket etter bunnfisk foregår med såkalte passive redskap, dette er redskap som garn, line, redskap hvor fisken oppsøker redskapet i motsetning til aktive redskap hvor redskapet fanger fisken. Det er derfor umulig å vite hvilken fisk som blir fanget på forhånd ved bruk av passive redskap, det samme er også tilfelle ved bruk av aktive redskaper som snurrevad og bunntrål/bomtrål. Slikt lovverk finnes ikke i EU.

I Norge er det forbud mot å slippe ut fangst eller dumpe fisk på havet, kalt utkast. I EU er det derimot påbud om å dumpe fisk – kalt “discard”. Dette kan være fisk som ikke kan omsettes, fisk som det ikke finnes marked for, eller fisk som av en eller annen grunn er uegnet for markedet eller forbrukerne. EU har prøvd å motvirke regelen om utkastpåbud med innføring av fiskedager. Det vil si at et fartøy får kun lov til å fiske torsk et bestemt antall dager pr. måned. Dette fører til at når fiskedagene er brukt opp for å fiske torsk og fartøyet får torsk utover tillatte fiskedøgn, så blir videre fangst av torsk dumpet på havet. Det er verdt å merke seg at nær sagt all fisk som dumpes er død fisk, selv fisk som er sløyd og som ikke kan omsettes er det lov å dumpe.

Det blir hvert år dumpet svært store mengder fisk fra EU-flåten. Det blir dumpet større mengder fisk enn det som blir ilandført. Det blir år om annet dumpet flere hundre tusen tonn fisk i Nordsjøen alene, enkelte år like mye som totalkvoten på torsk i Barentshavet for 2011. Undertegnede har kjennskap til at skotske fiskere i 2002 for eksempel, hadde en kvote på sei på 6000 tonn, men dumpet med loven i hånd nær 100 000 tonn sei. Dette er bare ett eksempel og det finnes flere og grovere tilfeller enn dette. Utkast/dumping av fisk i Norge fører til bøtelegging og særlige tilfeller kan det føre til at man mister retten til å fiske, mens man i EU nærmest blir “premiert” for det samme. EU har i mange sammenhenger lovet å endre dette, men så langt har ingenting skjedd med dumpingpåbudet, og det vil sannsynligvis ta lang tid før dette påbudet blir endret. Til det er uenigheten for stor mellom EU-landene.

Dumping av fisk fra EU-flåten i Nordsjøen er en direkte trussel for de enkelte fiskebestander og da i særlig grad bunnfiskbestandene, og enkelte bestander som torsk for eksempel er sterkt redusert, selv om det er innført et teknisk regelverk som skal bygge bestanden opp igjen. Heldigvis viser senere forskning en oppgang av torskebestanden. Når det gjelder pelagiske fiskebestander er ikke problemstillingen den samme. Det må være lov å hevde at Nordsjøen må være et av verdens mest produktive havområder, med tanke på det utkastet av fisk som foregår.

Grunner for at Norge er best stilt med ikke å være medlem av EU i fiskerisammenheng:

  • Vi har et regelverk som er tilpasset fisket, kvoter og hensynet til fiskebestandene. Dette er noe EU i stor grad mangler.
  • Vi har et godt tilrettelagt kontrollsystem med landing av fisk og kontroll med at kvoter ikke blir overfisket. Dette er heller ikke godt nok ivaretatt i EU.
  • Vi har et eget fiskeridepartement. Det finnes ikke i EU-landene, muligens med unntak av Spania.
  • Vi møter EU som likeverdig partner i fiskeriforhandlinger. Som medlem ville fått en langt mindre rolle med hensyn til fordeling av kvoter og vi ville være underlagt flertallsbeslutninger i EU-kommisjonen.
  • Som EU medlem ville EU-flåten fått fri adgang til våre havområder uten den selvstendige kontroll vi i dag har over fisket/kvoter/fiskebestander.Vi måtte frasi oss råderetten over våre egne havområder.
  • Vi måtte tilpasse oss EUs regelverk med dumping av fisk. Noe som måtte betegnes som en falitterklæring.
  • Ved EU-medlemskap måtte vi sannsynligvis gi avkall på Råfiskloven , Deltakerloven og Havressursloven. Lover som er basis og har lagt grunnlaget for den fiskerinæring vi har i Norge i dag.
  • Norsk suverenitet vil bli skadelidende.

Generelle betraktninger:

Norge besitter store verdier i form av råvarer i form som olje, gass, energi og ikke minst fisk. Fisk som er god, sunn og helseriktig mat for en stadig større verdensbefolkning. Norge er derfor interessant for EU som fremtidig medlemsland. Dersom vi mot formodning skulle bli et medlemsland i EU måtte vi gi avkall på vår råderett over alle disse råvarekildene. Dette må ikke skje.

Norge eksporterer over 90 % av vår fisk. Det blir derfor av EU tilhengerne hevdet at vi er avhengig av EU-medlemskap for å få eksportert fisken vår. Det blir argumentert med at ville vi sluppet importtoll og avgifter på fisken.

EU har vært hovedmottaker av vår eksporterte fisk, særlig oppdrettsfisk(laks), men blir stadig mindre viktig. For pelagisk fisk er land som Russland, Hviterussland, Ukraina og Japan de største importlandene. Kina begynner også i stadig større grad å bli en stor mottaker av norsk fisk, også av laks. Eksportutvalget satser hardt for å øke eksporten til Asia, og satsingen bærer resultater.

Norge er derfor i stadig mindre grad avhengig av EU som mottaksland. Det er også grunn til å merke seg at en av årsakene til at det ble nei i folkeavstemningene i både 1972 og 1994, var de dårlige fiskeriavtalene som Norge hadde fått i medlemskapsforhandlingene. Det var i stor grad kystens befolkning som stemte mot medlemskap i EU.

EU har utviklet seg til å bli en byråkratisk koloss etter hvert som det er blitt flere medlemsland og dermed utviklet seg til et gedigent pengesluk. Den siste tid har vi opplevd den økonomiske krisen som har rammet flere medlemsland i EU, og det er etter mitt syn ikke uventet. Når det kun er 3-4 land som er hovedbidragsytere til EU´s økonomi og resten tar penger ut, så sier det seg selv at dette er et regnestykke som ikke kan gå i hop.

Det ser ut som flere medlemsland har hatt en oppfatning av at EU´s pengebinge er utømmelig og har derfor levd over evne. Det kan ikke herske tvil om at flere land har blitt medlem av EU som et resultat av forventninger om store økonomisk bidrag fra Brussel.

Det er min oppfatning at EU som organisasjon heller ikke er særlig demokratisk. EU- parlamentet med sine representanter har liten innflytelse. Det er kommisjonene som sitter med den utøvende makten og styringen av de enkelte fagområder. At EU-parlamentet og valg til dette har liten interesse blant medlemslandenes borgere dokumenteres best ved at deltakelsen ved parlamentsvalgene har vært nede i 30% i flere land og sågar under dette nivået.

I den Store Bok, Bibelen, ble det også en gang i tiden gjort et forsøk på å samle alle i Babels Tårn. Dette gikk som kjent ikke, og slik som situasjonen er i EU nå, så er det mye som taler for, etter min mening, at også denne organisasjonen heller ikke har noen fremtid.

I mine møter med folk fra de ulike EU-land fikk jeg utallige ganger høre følgende:

“Dere er heldige dere som ikke er med i EU.”

Norge som stor eksportør av råvarer har hele verden som sitt globale marked og vi har full råderett over disse råvarene. Vi er ikke avhengig av EU. EU er i langt større grad avhengig av oss. De trenger vår fisk, trenger vår olje og gass, og de trenger vår energi.

Norge er et land i Europa, men i enda større grad et land i Verden.

Si nei til EU-medlemskap!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Kystpartiet | desember 21, 2010  

Datalagringsdirektivet

Av Hildur Larsen, Kystpartiet

Arbeiderpartiet velger å legge frem sak om datalagringsdirektivet til tross for manglende tilslutning både hos sine egne regjeringskamerater og befolkningen forøvrig. Tydeligvis er det viktige for Ap å tekkes sine venner i EU, enn egne medborgere.

Dette skal være et ledd i kriminalitetsforebygging sier de. Justisministeren går til og med så langt at han refser Frp for å ikke ville bekjempe kriminalitet om de stemmer imot dette direktivet. Dette dreier seg ikke kriminalitetsforebygging men overvåking av norske borgere. Dette er et direktiv som behandler oss alle som potensielle kriminelle. Her skal våre vanlige hverdagsgjøremål taes opp på bånd og lagres.

Dette strider imot vanlige folks rettsoppfattelse, og vi i Kystpartiet støtter Frp og andre i sin motstand, og for oss er innføring av et slikt direktiv helt usmakelig.

Kystpartiet mener at overvåking kun skal kunne brukes ved mistanke om alvorlig kriminalitet. Og da finnes det muligheter til dette innenfor allerede eksisterende lovverk. Man trenger ikke enda et EU direktiv for å ivareta dette.

Det er ganske ironisk at mens Ap er villige til å ofre en god del for å kjøre igjennom dette omstridte direktivet, så er det flere av EU”s egne land som avviser dette.

Den tyske grunnlovsdomstolen har nylig avgjort at gjennomføringen av EUs datalagringsdirektiv i sin nåværende form er i strid med Tysklands grunnlov. Domstolen krever at alle opplysninger som til nå er lagret med bakgrunn i loven, må slettes snarest.

Kanskje vi har noe å lære?

Kystpartiet fastholder sin motstand mot direktivet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00